Bilde 1 av 7 Av:  Snødekke Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Mot nord.
Bilde 2 av 7 Av:  Snødekke Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Mot aust.
Bilde 3 av 7 Av:  Snødekke Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Mot aust.
Bilde 4 av 7 Av:  Skredaktivitet Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Ein del aktivitet i bratthenga rundt Røldal skisenter.
Bilde 5 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Pinnene står i to ulike lag av kantkorn - den øvste pinnen står i lag over isskare - og den nedste står 3 cm lengre ned, mellom to skarelag. Den øvste skaren danna seg over heile fjellheimen for halvanna(ish) månad sidan. Relativt tynt lag av isskare.
Bilde 6 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps Kommentar:  Brotflata- Q1-Q2. Kan tenkes at PST ville gitt utslag, men eg rakk ikkje det i dag.
Bilde 7 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  CatoLeganger@obskorps
Faretegn
• Ferske skred • Område: Fylket/varslingsregionen
Skredaktivitet
• 20. apr. I løpet av dagen (+02:00) • Våte løssnøskred • Mange (10 eller mer). 1 - Små. Naturlig utløst • Noen bratte heng. N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV. Over 600 moh
Vær
• Ikke nedbør • 0 m/s • 5% skyer • Fortsatt same værtype som siste dagar. Sola tek godt i solsidene - vert relativt bløtt utover dagen. Litt mindre påvirka i høgda der sola har mindre gunstig vinkel. Liten kald trekk i går kveld.
Snødekke
• 200 cm • Ikke snøfokk • 0 cm • Snøgrense på 500 moh. Grense for lagdelt snø er på 1000 moh • Våt løssnø • Fuktig • Bra • Typisk vårsnødekke. Varmt om dagen, attfrysing om natta. Tiner naturlig nok meir opp i sørsidene ifht nord.
Grense for samanhengande skiføre varierar. I fjordnære strøk må ein høgare til fjells.
Meir snø i nordvendte og tilgrensende himmelretningar. Også meir vinterlig lagdeling sjølv om mildværet påvirkar også her. Det kan framleis finnes svakt lag av etter kvart avrunda lag av kantkorn mellom to skarelag mot nord - i høgda. Snøprofil gav også spor av tilsvarande over skarelag, men korkje den eine eller andre gav tydelig utslag på ECT-test. Det ligg an til at disse fortsetter å rundes og vil etter kvart miste "piffen" - i den grad det er veldig mykje fart i det i dag. Oppleves ganske stabilt, men tenker vi kan vere litt obs enda.
Tester
• ECTX • God • Får ikkje utslag ved "tapping", men blokka glir ut over isskare ved middels stor kraft ved hjelp av spade bak blokka. Går på avrunda kant over isskaren. Det er også tilsvarande avrunda kant mellom nevnte isskare og underliggande skare. Høvesvis på 60 og 63 cm djupe.
Snøprofil
• N • 15° • Vedvarende svakt lag: tynt lag, under flak • 9 temperaturpunkter observert
Skredproblem
• Våte løssnøskred • Ubunden snø • Naturlig utløst • 1 - Små • Mange bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 700 moh • Ser tydelig spor etter mange str. 1 skred. Mest aktuelt i solsidene, men ser også spor etter skred (ikkje like store som mot sør) i meir undersolte sider, men då gjerne i tilknytning til fjellknausar som vert varma opp. Ser også at ein del skred har gått ut som følgje av at overhengande skavler har lausna og generert skred i henget under.
• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en meter • Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Få bratte heng N, NØ, NV over 1000 moh • Kan diskuteres om ein kan legge det "over skare", men korkje det eine eller andre laget er lett å påvirke per no. Ver obs der snødekket er tynnare. Det gjeld igrunn begge problema. Oppleves ikke spesielt potent og eg mistenker litt at vi kan få eit scenario der vi kan få skred på dette når det vårast enda meir - men då ikkje spesielt utvikla kant, men heller lausare lag av smelteformer og drenering ut langs laga. Altså, per i dag, så er eg ikkje veldig bekymra, men at det kan lausne skred på dette på eit eller anna tidspunkt, når overliggande snødekke innehar enda meir tyngde, eller at vi får drenering ut langs islaga, kan skje. Hadde ein tilsvarande situasjon for eitt/to år sidan. Då gjekk det eit skred på denne typen problem i starten av juni. Str. 2 vått flak - høgt til fjells mot nord. Per no akuelt som tørt flakskred, men ved enda meir fukting så kan ein legge det som vått flakskred - t.d. på sundag/måndag når nedbøren skal intensiverast. Tenker også at vi snart kan ta det ut som eige problem.
Skredfarevurdering
• Relativt stabile forhold, men ver obs i solvendte sider. Her vil det gå små naturlig utløyste skred. Skredfaren er størst når sola har fått jobba ei stund. Obs på ferdsel under glidesprekker.
Mot nord og tilgrensende himmelretningar kan det framleis vere mogleg å påvirke svake lag djupare i snødekket. Det skal truleg stor tilleggslast til for å generere skred, men ver obs der snødekket er tynnare. Her kan det vere mogleg å påvirke dei svake laga, og skreda kan i enkelte tilfeller verte store nok til å begrave deg. • Det oppleves relativt stabilt, også mot nord, men det er framleis lag av kantkorn igjen. Det kan vere greit å ha dette i mente ved ferdsel inn i bratte nordvendte heng. Vi kan etter kvart vurdere om det berre skal stå i tekst - og at vi tek det ut som eit eige skredproblem. Vi får ein liten endring i været den neste veka, men det skal framleis vere relativt mildt. Det ligger då an til fortsatt runding av kantkorn. Om vi får store nedbørsmengder, så er det islag nedover i snødekket som vi kan få våte flakskred på - avhengig av når det skjer og om svake lag er tilstrekkeleg brutt ned. Sundag skal det kome ein del nedbør, også høgt til fjells - mogleg vi får litt aktivitet då - sundag/måndag. • 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • Kjenner litt på FG1, men mtp nedbørsmengda som er meldt sundag, så vil det iallfall vere fornuftig å ligge på FG2 ein dag og to utover dagen med nedbør - pga forsinkelse i prosessane. Tenker mest på nordsidene, i høgda over 1100+ moh, der vi har tørrare lagdeling - det vil ta litt tid før evt regn kjem ned til svake lag/skare - der skred kan lausne og gå ut.