Bilde 1 av 10 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Gravepunkt i NV-vendt terreng, Østerkløftfjellet.
Bilde 2 av 10 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Bruddflate. Bruddflaten følger i hovedsak kantkorn under tynn skare, men går stedvis over i nedføyket overflaterim/kantkorn over den samme tynne skaren. ECTP13.
Bilde 3 av 10 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Krystaller fra øvre del av bruddflaten, antas å være nedføyket overflaterim.
Bilde 4 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Østerkløftfjellet. Viser hvordan snø har samlet seg i NV-vendte heng.
Bilde 5 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Forskjellen på lo- og leside. I NV-vendte leheng har det lagt seg fokksnø over vedvarende svake lag, forøvrig for det meste avblåst.
Bilde 6 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  På motsatt side av dalen (i solen...), er SØ-vendte fjellsider nokså nakne.
Bilde 7 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Tynt (3-5 cm) og mykt flak løsner lett på lag av begerkrystaller (DH), se eget bilde.
Bilde 8 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Begerkrystaller (DH) under tynt og mykt flak (se eget bilde) på høyfjellet.
Bilde 9 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Selv små NV-vendte heng kan ha samlet til dels mye fokksnø.
Bilde 10 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Fokksnøen som kom med «Frank» er full av partikler fra jordsmonn og vegetasjon. Eldre fokksnø er ren som snø. Ikke fra profilen.
Faretegn
• Drønn i snøen • Lett å provosere frem drønn der flak er myke og/eller tynne, det vil i hovedsak si opp til og med tregrensen.
Snødekke
• Ikke snøfokk • På høyfjellet har snøen samlet seg i NV/V-vendte leheng, ellers i stor grad avblåst. Der snøen har samlet seg, kan det være til dels mye snø (> 2 m). Snøoverflaten er hardpakket fokksnø (RG) med varierende grad av overflaterim (SH). Der det ligger tynnere og mykere flak, primært fra tregrensen og ned, er det lett å provosere frem drønn i snøen.
Vær
• Ikke nedbør • -8,8 °C • 5 m/s fra SØ ↖ • 10% skyer • Klart og kaldt vær.
Tester
• ECTP13@20cm(Q3) • Middels • Brudd primært i kantkorn FC under (tynn) skare, sekundært i nedføyket overflaterim SH(FC) over samme tynne skare.
Snøprofil
• 1 test knyttet til snøprofilen • Vedvarende svakt lag: tynt lag, under flak, grunt • 9 temperaturpunkter observert
Skredproblem
• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært lett å løse ut • 2 - Middels • Få bratte heng V, NV over 100 moh
• Tørre flakskred • Nedsnødd eller nedføyket overflaterim • Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært lett å løse ut • 1 - Små • Få bratte heng V, NV over 100 moh
Skredfarevurdering
• Det finnes flere vedvarende svake lag under flak av fokksnø, som i hovedsak har samlet seg i NV-vendte heng. Der flakene er tynne og/eller myke, kan det være lett å løse ut mindre skred. På høyfjellet er snødekket sintret og hardt, og det kan derfor være vanskeligere å påvirke de svake lagene lenger ned. Til gjengjeld vil skred her kunne bli større. Små skred kan få store konsekvenser på grunn av oppstikkende stein (terrengfeller). • Ingen større endringer. • 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • Skredproblemene godt formulert i varsel.