Is på vann - jula 2019

De siste dagene har vært preget av mildvær i lavlandet helt opp til Troms. I Rogaland har isen blåst bort på vann helt opp til 400 moh. Snøsmelting gir høy vannføring i lavlandet, og smelting av isen fra undersiden. Det ventes forbigående kaldere vær i romjula, med ny islegging på isfrie vann i lavlandet. Vær tålmodig til isen er tykk nok!

I fjellet og i det meste av Troms og Finnmark er isen stort sett farbar, men de største og dypeste sjøene er enten isfrie eller nylig islagt. På varsom.no finner du isvarsler og aktuelle ferdselstips.

Hold god avstand til innløp og utløp

Ved innløp og utløp og i trange sund, strømmer vannet under isen og smelter den nedenfra. Dette er det nesten umulig å se fra oversiden, så hold god avstand til slike steder. Isen svekkes også ofte langs land. 

Vær forsiktig der det ligger snø på isen

Snø på isen isolerer, slik at isveksten går saktere. Isen la seg tidlig i år, men i store deler av landet er det også godt med snø. Snøen presser ned isen og gir overvann, mest der det er mye snø på isen.

 Vis barna hvorfor isen kan være farlig

- Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres, sier Ånund Kvambekk fra isvarslingen ved NVE.

Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La dem holde hånda i vannet. og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Ser du andre på isen?

Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. Ikke fall for fristelsen til å gå ut etter dem uten tilsvarende kunnskaper og sikkerhetsutstyr.

Lær om issikkerhet på varsom.no

På varsom.no finner du isvarsler og opplæringsstoff som kan hjelpe deg til å ferdes tryggere på islagte vann.

- Vi anbefaler minst 10 cm stålis før man går på isen. Med sikkerhetsutstyr, trening på redning, og flere ifølge, kan man strekke grensen nedover mot 5 cm, men da øker sannsynligheten for å gå gjennom betydelig”, står det på Isskolen på varsom.

Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav. som er en spiss og tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge, hold avstand, og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Husk at du også kan redde andre!

Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Sjekk isen på nytt ved skillelinjer

Det er vanlig at isleggingen begynner ved land og at isen derfor har ligget kortere og er tynnere lenger ute på vannet. Sjekk derfor istykkelsen flere ganger på vei utover isen. På snøfri is ser en ofte fargeforandring i isen eller en forhøyning etter bølgeskvulp når man beveger seg mot is med annen tykkelse. Sjekk alltid istykkelsen på nytt ved slike skiller.

Lyse «gardiner» i isen kan også brukes til å vurdere istykkelsen. «Gardinene» er sprekker i isen med luft, og isen er minst like tykk som «gardinene».

Gode hjelpemidler i Iskart.no og regobs.no

Varsom Regobs er en app som vi har utviklet for å samle inn informasjon om snø og isforhold i Norge. I appen kan alle lett ta et bilde og skrive inn informasjon om isforholdene på vann mens du er på tur.

- Denne informasjonen kan Isvarslingen bruke til å lage bedre varsler, og den kan brukes av andre som skal planlegge tur, sier Kvambekk i Isvarslingen.

Den innsamlede informasjonen kan du se på iskart.no. Kartet viser alle isobservasjoner som er gjort i regObs i hele Norge. Det er avmerket med rødt hvor det er spesielt farlige områder på innsjøer som følge av kraftproduksjon.