Vår, men fortsatt ustabil fokksnø og vinter i fjellet
Sist uke har det lagt seg fersk fokksnø i fjellet i stort sett hele landet. Forholdene i fjellet kan være mer kompliserte enn man kanskje forventer på denne tiden av året.
Vær varsom der det har lagt seg fokksnø
Vårskiføre kjennetegnes gjerne av varme dager og kalde netter. Dette gjør at snødekket, og skredfaren, endrer seg gjennom dagen. Tidlig på dagen er det gjerne gjenfryst, hardt og stabilt. Utover dagen påvirker sol og varme snødekket og gjør snøen våt, løs og ustabil.
Mange steder har vi ikke disse typiske vår-forholdene. I fjellet har det mange steder lagt seg fersk fokksnø denne uka. Fokksnø bør man alltid være forsiktig med når den er fersk, den kan ligge på nedsnødde nysnøpartikler eller av andre grunner ha dårlig binding til snøen under. Normalt stabiliseres imidlertid fokksnøen ganske raskt, men det er ikke alltid tilfellet på våren. Grunnen til det er at fokksnøen legger seg over varm, fuktig vårsnø - og den brå temperaturovergangen kan føre til ustabilitet.
Veldig forenklet kan vi si at det er to ting som kan skje når det kommer fersk fokksnø om våren:
Scenario 1 - rask stabilisering av fokksnøen
Snø som er «varm», feks -4 grader, stabiliseres mye raskere enn snø som er kald, feks -15 grader. Kald fokksnø som legger seg over varm vårsnø kan derfor stabiliseres raskt fordi den varme vårsnøen og gjerne også varmt vær gir den nye fokksnøen gunstige forhold for rask stabilisering.
Scenario 2 - fokksnøen forblir ustabil
Vi kan også få en motsatt effekt. Den brå overgangen mellom kald fokksnø og varm vårsnø kan føre til treg stabilisering. Kort forklart er det sånn at naturen prøver å utjevne den brå temperaturovergangen vi får mellom kald fokksnø og varm vårsnø. Det skjer ved at fuktighet vandrer fra varm snø til kald snø. På veien kan fuktigheten avsettes på snøkrystaller som blir til svake lag av kantkorn. Det skal mye til for at det faktisk blir et vedvarende svakt lag av kantkorn, men effekten kan likevel være til stede og fokksnøen kan forbli ustabil lenger enn man er vant med fra tidligere på vinteren. Effekten kan forsterkes dersom det er klarvær og nattefrost. Les mer om dette og andre prosesser i snøen i faktaarket om snøomvandling.
Hva bør du tenke på hvis du møter på tørr fokksnø i fjellet nå?
Hvordan vet man om det er scenario 1 eller scenario 2 som utspiller seg under fokksnøflaket man møter på?
Hvis vi vet at fokksnøen er ekstra ustabil vil vi beskrive det i snøskredvarselet. Men det kan alltid være store lokale forskjeller, og det kan være vi ikke har fått noen observasjoner enda på at fokksnøen er ekstra ustabil. Du bør derfor alltid vurdere dette selv når du er ute på tur. Er du usikker - unngå skredterreng. Og hvis du ser at fokksnøen er mer ustabil enn det du hadde forventet etter å ha lest snøskredvarselet, blir vi veldig glad om du sier fra til oss via en snøobservasjon i Varsom-appen.
Vi kan likevel prøve å komme med noen tips:
- Har du sett faretegn der det er fokksnø tidligere på turen? For eksempel skytende sprekker i fokksnøen eller ferske skred som har løsnet? Faretegn er den tydeligste indikatoren på at det er skredfare.
- Er det skare under fokksnøen? Skarelag høyt i snødekket finner vi gjerne der det er brå temperaturoverganger i snøen.
- Følg med på været dagene før du skal på tur. Har det vært klarvær og store svingninger i temperatur mellom natt og dag de siste dagene? Husk at de store forskjellene mellom dag- og nattemperatur kan stabilisere snøen der det er våt snø, men føre til ustabilitet der det er tørr snø.
- Husk at skred i tørr fokksnø kan være med på å løse ut våte skred lengre ned i samme fjellside. Skred kan derfor gå lenger enn man skulle tro. Vær forsiktig i nærheten av terrengfeller.
Vil du lese mer om prosessene i snøen kan vi anbefale faktaarket om snøomvandling.
For mer generelle råd om vårsnø og skiturer på våren kan du se denne artikkelen på snøskredskolen.