Krevende snøskredforhold i hele landet
I det meste av landet har vi nå en skummel situasjon med vedvarende svake lag. Snøskredfaren ligger på 2 - moderat skredfare, selv om faregraden er moderat kan det gå skred. Utfordringen er at det er vanskelig å vurdere hvor du kan løse ut skred.
De utfordrende forholdene skyldes et vedvarende svakt lag av kantkorn. Over hele landet har det den siste tiden blitt rapportert om mange skredhendelser og faretegn, som drønn og skytende sprekker i snødekket. Det gjelder også utenfor de ordinære varslingsregionene.
Nå derimot er snødekket «stille», med mindre faretegn og forholdene kan tilsynelatende framstå som trygge. Det er nå det er fort gjort å bli lurt. Det svake laget er også mulig å fjernutløse. Du kan stå i flatt terreng og løse ut skred i bratt terreng rundt deg
– For å være helt trygg er det beste rådet jeg kan gi, unngå terreng som er brattere enn 30 grader og hold god avstand til utløpsområder for skred. Det finnes heldigvis mange fine turer som gir flotte skiopplevelser i mindre bratt terreng, sier snøskredvarsler i NVE Andreas Haslestad.
Vedvarende svake lag er vanskelig å håndtere og vurdere. Det er ikke mulig å se med det blotte øyet, men må undersøkes ved å grave ned i snøen.
Vær oppmerksom i glissen skog, åpne områder og i skoggrensen
I og omkring skoggrensen må du være spesielt oppmerksom. Her er fokksnøen myk nok til at du kan påvirke det svake laget. Det er også her det har vært flest rapporter om skred og drønn i snødekket den siste tiden. I høyfjellet har fokksnøflakene blitt så harde at det er færre steder du kan løse ut skred.
– I områder der fokksnølaget er mykt eller tynt er det lettest å løse ut skred, og det er krevende å vurdere hvor det er trygt. I skogen tar vinden mindre, og fokksnø legger seg i mindre grad over det svake laget. Vær likevel oppmerksom i glissen skog, åpne områder og når du nærmer deg skoggrensa, sier Haslestad
Hva er kantkorn?
Kantkornet snø dannes ved store temperaturforskjeller i snødekket, ved skikkelig flott og kaldt vintervær. I januar har vi hatt perioder med det i hele landet og utbredelsen er derfor stor. Vind og nysnø den siste tiden har lagt seg som et flak med fokksnø over det svake laget.
Snøskredfaren er størst når uværet står på og i tiden rett etterpå, mens den ferske fokksnøen fremdeles er ustabil. Etter hvert stabiliserer fokksnøen seg og flere steder ligger den som en bro over det svake laget. Det er fremdeles mulig å utløse snøskred, men utfordringen nå er at det er få skredtegn, som drønn og skytende sprekker, å gå etter.
Kantkornet snø er et vedvarende svakt lag, det vil ikke forsvinne av seg selv i løpet av kort tid.
– Det kan bli nødvendig å ta hensyn til dette kantkornlaget i lang tid, ved ferdsel i og nær bratt terreng. For å ødelegge det må det skikkelig mildvær til, slik at hele snødekket blir vått, sier Haslestad.