Vedvarende svakt lag (flakskred)

  1. Varsom - Forside
  2. Snøskredskolen
  3. Snøskredproblemer
  4. Vedvarende svakt lag (flakskred)

Unngå terreng brattere enn 30 grader og utløpsområder der skredproblemet er til stede. NB, det er svært vanskelig å vite hvor skredproblemet er.

Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner.

Fjernutløsning er mulig.

Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt.

Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.

Gjenkjenning

Vedvarende svake lag kan være svært vanskelig å gjenkjenne.

  • Faretegn:
    • Drønnelyder
    • Skytende sprekker
    • Fjernutløsning
    • Ferske skred er typisk. 
  • Noen ganger få eller ingen tegn til deg som skiløper/skuterfører.
  • Manglende skredaktivitet og manglende faretegn er ikke pålitelige indikatorer på stabilitet.
  • Stabilitetstester kan avsløre vedvarende svake lag (dersom man har kunnskap og leter på riktig sted).

 

Karakteristikk

  • Fører til flakskred som i enkelte tilfeller kan bli ekstremt store.
  • Det svake laget dannes under perioder med kaldt klarvær.
  • Kan innebære brudd/skredutløsning i flere lag dypere nede i snødekket.
  • Kan fortsette å eksistere i terrenglommer etter at de fleste andre områder har stabilisert seg.
  • Har ofte ”sovende” perioder og ”vekkes” til live igjen når været endres.
  • Blir ofte fjernutløst, kan løsne over den som løser dem ut.

 

Utbredelse og type terreng

  • Har ofte stor utbredelse
  • Kan ofte knyttes til bestemte høyder, himmelretninger eller områder, avhengig av hva som har skapt problemet.
  • Løsner typisk i fra 30 til 40 grader.

 

Utløsningsmekanisme

Et skred løsner når belastningen fra snødekket over overskrider bæreevnen/styrken til det svake laget. Skred kan løsne av tre årsaker:

  • Pålagring, vekten av flaket over det svake laget øker, feks pga snø, snøfokk eller regn.
  • Svekking av det svake laget. Kan skje ved videreutvikling av krystallene i kaldt vær eller ved at smeltevann trenger ned til det svake laget.
  • Svekking av flaket som ligger over det svake laget, feks pga varme, fører til at flaket siger og skaper økte skjærspenninger i det svake laget.

 

 

Plassering av svakt lag i snødekket

Det svake laget kan finnes hvor som helst i det gamle snødekket, noen ganger dypt i snødekket. Når det svake laget ligger dypt er sjansen for å påvirke det mindre, men skredene kan bli desto større.

Mulige svake lag:

  1. Nedsnødd / nedføyket overflaterim
  2. Nedsnødd / nedføyket kantkornet snø
  3. Kantkornet snø over skarelag
  4. Kantkornet snø under skarelag
  5. Kantkornet snø ved bakken

 

Varighet

  • Skredproblemet kan vare fra uker til måneder, noen ganger hele vintersesongen.

 

 

Tydelig lagdeling i snøen. Foto: Jostein Aasen
Skytende sprekker og drønn i snøen er de vanligeste tegnene på at det er vedvarende svake lag som du kan påvirke i snødekket. Foto: Regobs / Øyvind Salvesen