What does the Fokk says?

I de fleste regionene har fokksnø vært dominerende skredproblem gjennom vinteren, og denne påsken har ikke vært noe unntak. Selv om fokksnøen kan være lett å kjenne igjen, er det ikke et ufarlig problem.

Beste av flere onder?

Fokksnø blir av noen beskrevet som et av de bedre skredproblemene. Det kan være fordi fokksnøen i mange tilfeller er et problem det er lett å kjenne igjen. Det er et problem som i mange tilfeller ligger i overflaten, i motsetning til vedvarende svake lag, hvor problemet ofte ikke synes på overflaten. Like fullt kan det hende at selv fokksnøflakene kan ligge «kamuflert» under noen centimeter med løs, ubunden snø. Da vil det være langt vanskeligere å gjenkjenne de!

Fokksnø oppstår når vinden flytter snøkrystallene fra et sted til et annet. Da «slipes» krystallene og snøkrystallene binder seg sammen til flak. Jo sterkere vinden er, jo mer nedbrutt blir krystallene og desto hardere blir flakene. Hvor store fokksnøflakene blir avhenger av hvor mye løs snø som er tilgjengelig og hvor hard vinden er. 

Hva er problemet?

Problemet er at laget med fokksnø kan løsne som et flakskred. Og selve flaket med fokksnø kan enten  

1) ligge på et lag av løsere snø (nedføyket eller nedsnødd nysnø),

2) ligge over et annet fokksnølag med annerledes hardhet 

3) ligge på glatt skare.

Når flaket med fokksnø får økt belastning som følge av enten at det tråkker mennesker (eller dyr) opp på det eller ved at det kommer mer snø opp på, kan flaket løsne som et flakskred. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

I denne snøprofilen her ligger fokksnøen (sort, stor prikk) over et lag av nedføyet løsere lag av nysnø (/). Profilen er hetet fra regobs/torolav.

Fokksnøen kan også ligger over svake lag som har oppstått i det gamle snødekket, men da er vi over i vedvarende svake lag som skredproblem.

Tegn i naturen

Det åpenbare tegnet på at fokksnøen er i ferd med å bli et problem er når du opplever eller ser snøfokk, altså at snøkrystallene virvles rundt med vinden. Når vinden avtar i leområder, vil snøskrystallene «kitte» seg sammen til flak.

Når du går på ski i fjellet, vil du oppleve at snøoverflatens hardhet endrer seg, at flakene sprekker opp under skiene eller du kan legge merke til at vinden har laget små (og store) formasjoner i snøoverflaten. Toppskavler er et stort eksempler på en fokksnøformasjon, men mindre tegn i snøoverflaten som småskavler, «dyner» og avblåste overflater er andre tegn.  

Artikkelen fortsetter etter bilde

Her har vinden fått herje, og snøoverflaten er preget av vindens herjinger. Foto: jegu/regobs

Fokksnøflak vs nysnøflak

Av de skredprobleme vi har, er det nysnøflak og fokksnøflak som likner mest på hverandre. Som hovedregel kan vi si at nysnøflak dannes mens det snør, ofte er mindre harde og har større utbredelse. Mange vil også si at nysnøflak er godt skiføre. Fokksnøflak derimot dannes når sterk vind virvler opp snøen som allerede ligger på bakken, flakene kan bli hardere og er ofte begrenset til leområder.

Som alltid er det likevel tvilstilfeller, og  det er kanskje ikke alltid at vi varsler rett skredproblem. Vi tenker kanskje at det er meldt så mye vind og bare litt nysnø slik at vi tror det blir harde fokksnøflak, mens det det hvor du bor, kommer det mer snø og med lett vind binder den seg til myke flak.

Hold avstand

Uansett er det en god regel å holde avstand til terreng som er brattere enn 30 grader til den vindtransporterte snøen har fått stabilisert seg, og husk at det generelt sett er lettere å løse ut skred der flakene er mykere. Kjører du snøskuter bør du være ekstra påpasselig, siden det også kan være lett å løse ut skred i hardere fokksnøflak.   

Du kan lese mer om fokksnøflak, nysnøflak og andre skredproblemer på snøskredskolen.