Synes du det har vært mye snø i år?

Publisert:

Kontrastene har vært store i vinter. Mens det flere steder i fjellet og i Nord-Norge ikke er langt unna tidenes vinter, var mars den fjerde mest snøfattige i Oslo siden 1958. 

I indre deler av Namdalen er det vært mye snø. Foto: Olav Lostuen/NVE

 

Det er ingen tvil om at vinteren i år har vært og er en veldig snørik vinter mange steder i landet 

Troms og Finnmark: Mest snørike mars 

I Troms og Finnmark viser snøkartene  www.senorge.no at mars-måned var den mest snørike siden 1958.

 - Ser vi på data fra målestasjonene, som også har vært ute en vinternatt før, stemmer det at dette er én av de mest snørike vintrene nordpå, sier Heidi Bache Stranden som er hydrolog og snøskredvarsler i NVE.  

Ved flere andre målestasjoner er denne vinteren en av de aller mest snørike på flere tiår. På målestasjonen vår på Øverbygd i Indre Troms er det nå så mye snø at instrumentene ikke klarer å måle all snøen.  

Her har vi målt snø siden 1970 og denne vinteren er én av de fire mest snørike forteller Stranden.  

I tabellene nedenfor er snørekordene oppsummert. 

Trøndelag: Dobbelt så snø mye som vanlig 

Det er heller ikke tvil om at det er innmari mye snø flere steder i Trøndelag. Snøstasjonen vår ved Namsvatn nord i Trøndelag viser at det er dobbelt så mye snø som normalt, og ikke siden vi startet målingene i 1998 har det vært mer snø her.  

Sør i Trøndelag, som områdene mot Selbu, Gauldalen og Røros, ser det ut som vi må tilbake til 1997 for å finne en like snørik vinter.  

HardangerviddaGammel rekord står for fall  

 Groset på Hardangervidda er det rekord-mye snø. Her har vi målt snøen siden 1970, og vi har ikke målt mer snø enn det vi har målt i år. Også på andre deler av Hardangervidda er det mye snø i år.  

Snøstasjonen vår på Bakko øverst i Hallingdal viser at vi må tilbake til 2008 for å finne et år med mer snø, men det er til gjengjeld kun i 2008 det har vært mer snø enn det det er i år

 - Det viser at det er ikke bare i Nord-Norge vinteren er snørik, for i fjellet i Sør-Norge er det også svært mye snø, sier Stranden.  

Sør-Norge: Kontraster 

Mens deler av snøstasjonen vår på Sognefjellet har blåst bort og stasjonen er i ferd med å snø ned, viser våre modeller at mars-måned i Oslo vært én av de fire mest snøfattige.  

Vi har modellert snøen tilbake til 1958, og simuleringene viser at det kun var i 2017, 1992 og 1989 det har vært mindre snø i mars i Oslo enn det er i år, sier Stranden.   

Fare for flom og skred 

Med store snømengder i fjellet følger også flomfare. Flom- og jordskredvarslingen følger utviklingen nøye og kommer med jevnlige oppdateringer av forholdene på varsom.no. Sjekk også snøskredvarslene og isvarslene varsom.no før du legger ut på tur i fjellet.  

 

Illustrasjon: NVE

 

Tabellen under viser forholdene ved stasjonene i Nord-Norge. 

 

Vannekvivalent* 

Målestart – vannekvivalent 

Snødyp 

Målestart - Snødyp 

Øvre Leirbotn, Alta 

3. mest snørike 

1997 

All-time-high 

2008 

Siccajavre, Finnmarksvidda 

2. mest snørike 

1998 

3. høyeste snødyp 

2010 

Øverbygd, Indre Troms 

All-time-high 

2006 

4. høyeste snødyp 

1970 

Balvatn, Junkerdalen 

Måleutstyret sviker.  

1998 

1-2. høyeste snødyp 

2008 

Lappsætra, Mo i Rana 

Usikker måling. Trolig blant de 3-4 høyeste 

2005 

Over måleområdet 

2005 

 

Tabellen under viser forholdene ved stasjonene i Trøndelag. 

 

Vannekvivalent* 

Målestart – vannekvivalent 

Snødyp 

Målestart - Snødyp 

Namsvatn, Bjørnefjell 

All-time-high 

1997 

All-time-high 

2009 

Svarttjørnbekken/Jonsvatnet 

4. mest snørike 

1970 

3. høyeste snødyp 

2005 

Vauldalen (GLB) 

2. mest snørike 

1985 

- 

- 

 

Tabellen under viser forholdene ved stasjonene Langfjella/Jotunheimen. 

 

Vannekvivalent* 

Målestart – vannekvivalent 

Snødyp 

Målestart - Snødyp 

Sognefjellet 

3. mest snørike 

2010 

Over måleområdet 

2013 

Anestølen, Sogn 

Som normalt 

2011 

Som normalt 

2011 

Vetlebotn, Voss 

Stasjonen har knekt under vekten av all snøen 

2016 

Mer snø enn de 3 siste årene 

2016 

Filefjell 

10-15 år har det vært mer snø 

1967 

2. høyeste snødyp 

2009 

Bakko, Hol 

1-2. mest snørike 

1998 

4. mest snørike 

2008 

Groset, Hardangervidda 

All-time-high 

1970 

Mer snø i 2014 

1970 

Grytå, Nisser/Telemark 

4. mest snørike 

2006 

- 

- 

*Se faktaboks 

 

Faktaboks 

Hydrologene måler snøen i antall millimeter vannekvivalent. Det er den mengden vann snøen utgjør når den smelter. 

Hvor mange millimeter vannekvivalent det er avhenger av både hvor dyp snøen er og hvor tung og tett den er. 1 meter med tung «vårsnø» kan veie 400 kg/m3 og det gir 400 mm vann, mens 1 meter med fluffy «puddersnø» kan veie så lite som 50-100 kg/m3, som bare vil gi 50-100 mm vann når den smelter. 

Millimeter vann kan direkte oversettes til kg/m2, som er viktig for å vurdere hvor stor taklast snøen påfører bygninger.