Faretegn

Se deg rundt – er det ferske skred?

Naturlig utløst Ferske skred er alltid tegn på snøskredfare. Naturen kan nesten ikke gi klarere tegn på at det er fare for snøskred. Ta hintet, hold deg unna skredterreng.

Utløst av skikjører, brettkjører, snøskuter eller liknende. Ferske utløste skred på grunn av liten/stor tilleggsbelastning betyr at du også kan løse ut et snøskred. Vurder nøye hvor det er best å gå, eller dra en annet sted dersom det er vanskelig å unngå skredutsatt terreng.

Gå i urørt snø – hører eller kjenner du at det kollapser i snøen?

Drønnelyder avslører at det finnes et eller flere svake lag nede i snødekket som kollapser ved belastning. Det svake laget består av snøkrystaller med mye luft og få kontaktpunkter mellom krystallene. Når det svake laget kollapser presses lufta plutselig ut, og man får en karakteristisk lyd. Slike lyder betegnes ofte som whumpf-lyder (drønn).

Et eksempel på et svakt lag kan være nedsnødd overflaterim. Rim er krystaller med få kontaktpunkt til hverandre. Når det snør ned blir det et svakt lag som ikke tåler mye vekt, samt at det inneholder mye luft.

Gå i urørt snø – sprekker snøen opp rundt deg? Hvor langt går sprekkene?

Viss snøen sprekker opp rundt skiene dine er det et tegn på at vi har en snødekkeoppbygging med svakt lag og overliggende flak, altså en oppbygging som kan gi flakskred. Hvis sprekkene går utenfor den snøen som du trykker ned under og like rundt skiene dine kaller vi det for skytende sprekker.  Slike sprekker kan være et tegn på at det finst vedvarende svake lag i snødekket, og skred kan fjernutløses.

Som en tommelfingerregel sier vi at du bør være ekstra oppmerksom hvis det kommer mer enn 30 cm nysnø i løpet av et døgn.

Ved store snøfall øker sannsynligheten for snøskred, både menneskeutløste og naturlig utløste. Nysnøen vil også utgjøre en tilleggeslast på svake lag lengre nede i snødekket.

Men naturen er selvsagt ikke så enkel som dette. Vi snakker ofte om et begrep som blir kalla kritisk nysnømengde. Det er den nysnømengden som indikerer at vi er på faregrad 3 eller høyere.

• Ved gunstige betingelser, dvs. en temperatur rett under 0 gr., stabil snødekkeoppbygging og svak vind tåler vi 30-60 cm nysnø.
• Ved ugunstige betingelser, dvs temperaturer kaldere enn -5 til – 10 gr. Ved begynnelsen av snøfallet, et snødekke med svake lag, sterk vind eller jevn snødekkeoverflate med for eksempel overfalterim kan det være nok med 10-20 cm for å oppnå kritisk nysnømengde.

Når temperaturen stiger blir snøen ofte svakere.

Vi snakker om rask temperaturstigning når temperaturen stiger med mer enn 5°C i løpet av 3 timer. Temperaturstigningen vil føre til en rask oppvarming av de øverste lagene i snøen (< 50 cm ned). Denne oppvarmingen vil gi forskjell i sigehastighet mellom snølagene og fører til økt spenning i snødekket. Dette er ofte sterkere utpreget når temperaturen stiger mot 0 grader.

Dersom det regner i tillegg, vil skredfaren øke enda mer, da regnet fører til en ekstra belastning i form av vekt på snødekket, samt øke bevegelsen nedover/siget i snøen.

Skredfaren kan stige kraftig (for eksempel fra 2-moderat til 4-stor), i løpet av få timer og over et stort område, samt at alle himmelretninger vil være utsatt.

Resultatet av temperaturstigning blir ofte våte flakskred eller våte løssnøskred. Dersom det finnes svake lag i snødekket som ligger over et stort område kan vi få store flakskred.

Soloppvarming

Solpåvirkning vil også forsterke effekten. Dette er typisk senvinters og om våren når sola blir sterk nok til å påvirke solvendte fjellsider.

I etterkant av et mildvær vil snødekket synke sammen og bli mer stabilt enn før, men de første timene etter at mildværet har slått inn vil være kritiske!

Når det regner blir snøen ofte tyngre og svakere!

Den øverste delen av snølaget blir fylt med vann og dermed tyngre og får økt bevegelse nedover. I tillegg resulterer regnet og de milde temperaturene (som ledsager regnet) til at bindingene i de øverste snølagene smelter og blir dårligere. Begge disse faktorene fører til økt skredfare.

Regn i finkornet og løs nysnø er farligere enn regn i gammel og mer grovkornet snø. I et gammelt snødekke vil vannet lettere drenere gjennom og ned mot bakken, mens i nysnø vil vannet bli værende i det øverste laget. Nysnøen vil bli veldig topptung.

Resultatet av regn på snødekket kan bli både våte flakskred og våte løssnøskred.

Vind + løs snø = flakskred!

Vind er i stand til å flytte store mengder snø hvis den er kraftig nok, får blåse lenge nok i samme retning og det finnes løssnø som vinden får tak i.

Vindtransportert snø, eller fokksnø legger seg i leområder, og kan føre til langt større snømengder enn hva nedbørsmengdene ellers skulle tilsi.

Snøfokk fører til danning av sammenhengende snølag, eller flak som kan gi tørre flakskred, den aller farligste skredtypen.

Skredfaren øker først og fremst fordi belastningen på snødekket øker. Dette kan skje veldig fort. Vær spesielt oppmerksom i utkanten av leområder, gjerne i overgangen mellom hard og myk snø. Der snøen er myk, er det lettere å påvirke svake lag dypere i snøen som fører til at snøskredet løsner.

Dersom det snør samtidig som det blåser vil skredfaren øke enda mer.

Vinden avsetter snø i et visst mønster, lær deg å gjenkjenne dette slik at du vet hvor i terrenget snøen har samlet seg.

Den ferske fokksnøen er mest ustabil mens den blir dannet, og like etter vinden har sluttet å flytte snø.

I vær med snøfokk eller vind og snøbyger vil sikten være dårlig. Det vil være svært vanskelig å orientere seg slik at man kan unngå farlig terreng. Ha respekt for dårlig sikt, terrenget vil bli svært vanskelig å lese.

Glidesprekker oppstår som følge av svekket friksjon mellom snøen og bakken. I forkanten av et skred begynner snøen å sige med bakken og det åpner seg en glidesprekk. Det er vanskelig å anslå når et glideskred vil forekomme, men en indikasjon på at skredet er nært forestående er hvis sprekker utvider seg raskere. Les mer om glideskred her.