Vedvarende svakt lag (flakskred)
Dette er det skredproblemet som tar flest liv. NB, det er svært vanskelig å vite hvor skredproblemet er, selv for eksperter, så det lureste er å unngå skredterreng helt.
Skredproblemet skyldes snøkrystaller som utvikler seg i snødekket i perioder med kulde.
Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av faretegn betyr ikke at det er trygt. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig.
Gjenkjenning
NB: Vedvarende svake lag kan være svært vanskelig å gjenkjenne.
- Faretegn på et aktivt svakt lag:
- Drønnelyder
- Skytende sprekker
- Fjernutløsning
- Ferske skred er typisk.
- Noen ganger får vi få eller ingen faretegn, dette kan lure deg. Vær obs på at manglende skredaktivitet og manglende faretegn ikke betyr at snødekket er stabilt.
- Stabilitetstester kan avsløre vedvarende svake lag (dersom man har kunnskap og leter på riktig sted). Vær obs på at en snøprofil/stabilitetstest som ikke viser et svakt lag ikke er et bevis på at dette ikke finnes andre steder.
Karakteristikk
- Fører til flakskred som i enkelte tilfeller kan bli ekstremt store.
- Det svake laget dannes under perioder med kaldt klarvær.
- Kan innebære brudd/skredutløsning i flere lag dypere nede i snødekket.
- Kan fortsette å eksistere i terrenglommer etter at de fleste andre områder har stabilisert seg.
- Har ofte ”sovende” perioder og ”vekkes” til live igjen når været endres.
- Blir ofte fjernutløst, kan løsne over den som løser dem ut.
Utbredelse og type terreng
- Har ofte stor utbredelse
- Kan ofte knyttes til bestemte høyder, himmelretninger eller områder, avhengig av hva som har skapt problemet.
- Løsner typisk i fra 30 til 40 grader.
Utløsningsmekanisme
Et skred løsner når belastningen fra snødekket over overskrider bæreevnen/styrken til det svake laget. Skred kan løsne av tre årsaker:
- Pålagring, vekten av flaket over det svake laget øker, feks pga snø, snøfokk eller regn.
- Svekking av det svake laget. Kan skje ved videreutvikling av krystallene i kaldt vær eller ved at smeltevann trenger ned til det svake laget.
- Svekking av flaket som ligger over det svake laget, feks pga varme, fører til at flaket siger og skaper økte skjærspenninger i det svake laget.
Plassering av svakt lag i snødekket
Det svake laget kan finnes hvor som helst i det gamle snødekket, noen ganger dypt i snødekket. Når det svake laget ligger dypt får vi færre faretegn, sjansen for å påvirke det svake laget er mindre, men skredene kan bli desto større.
Mulige svake lag:
- Nedsnødd / nedføyket overflaterim
- Nedsnødd / nedføyket kantkornet snø
- Kantkornet snø over skarelag
- Kantkornet snø under skarelag
- Kantkornet snø ved bakken
Varighet
- Skredproblemet kan vare fra uker til måneder, noen ganger hele vintersesongen.
